Hei medstudenter, en hilsen fra Randi (2007-student).
Kort innpå for å fortelle at oppgaven, mine “Gastronomiske meditasjoner”, er levert og godkjent, endelig!
Legger inn et dikt av Rolf Jacobsen som har vært til trøst og oppmuntring for meg i skriveprosessen.
- Hiss deg ned
De spør og spør. Hvorfor i granskogen
setter vi oss her og jobber med bokstaver,
rytmer og skilletegn når det er låter de vil ha,
billedstriper. Trykke på en knapp. Ord
som bare er sus i ørene.
Bokstaver
må være som boksehansker. Pang
- et slag i trynet så du raver.
Ellers kan det være.
- Trøtthetens tid.
Nå må vi skjønne dette snart.
Stressen, karrieren, angsten, leden
ved å være uten fremtid.
- Takk, vi greier oss nok
med de problemene vi har.
Jo, det er greit nok det.
Men så blir spørsmålet: Hvor trøtt er du
egentlig. Hvor langt er du kommet
med livet ditt. Hva ligger du våken for
om nettene. Vi skjønner deg
men gir ikke opp for det.
For ordet er som gresset.
Det bare ER der. Klipp det ned,
gjør plen av det. Som du kan tråkke på.
Og bare tråkk.
For opp kommer det
ustoppelig så lenge jorden står. Snart
er det oppe mellom fingrene på deg
før du vet det.
- Så hiss deg ned.
Fra samlingen “Nattåpent” (1985) av Rolf Jacobsen
